Tekst: Ida Frisch
Uten menneskene som bor i en by, er byene bare en stor samling hus og veier.
Og uten samlingspunkt for menneskene som bor i en by, er byene bare ensomme mennesker, hus og veier.
Takk til alle de rare konseptene.
Takk til alle gründerne som har samlet vennene sine og malt et tomt lokale, fylt det med stoler, bord, en disk og en gammel kaffemaskin, jobba gratis et halvt år og hengt opp et litt skjevt skilt over døra – velkommen inn.
Takk til alle timene brukt på Finn.no for å jakte ned popcornmaskiner og tepper og hyller til den lille bedriften dere turte å starte. Takk til kaffenerdene for reisen dere tok tidlig 2000 til kaffeprodusenten i Guatemala du bare MÅTTE få importert til Norge.
Takk til dere som spesialiserer dere på alt som kan kalles kortreist, takk for det ekstra bryet dere tar dere.
Takk til utvida åpningstider.
Takk til åpent på julaften, i hvert fall frem til kl. 13, for dem som gruer seg til familiemiddagen senere. Takk til dere som lar de to forelska ungdommene kjøpe én svart kaffe på deling og sitte der i fem timer.
Takk til dere som selger ut billig bakverk på slutten av arbeidsdagen, takk til dere som skriver opp temperaturen i kjøleskapet på en liten liste på bakrommet hver ettermiddag, i tilfelle mattilsynet kommer. Takk for at dere holder ut med alt for slitne småbarnsforeldre, takk for at dere lar noen krite innimellom, de kommer som oftest tilbake med betaling.
Takk for at dere tar dere bryet med å bli kjent med de som blir stamgjester.
Takk for at dere lærer dere navn.
Takk for at dere ansetter naboens datter som har tatt friår og ikke helt vet hva hun vil videre, og takk for at dere kjøper inn kritt og lar barna tegne paradis på asfalten utenfor.
Takk for quiz. Takk for at dere mopper gulvet og setter stolene opp på bordene når gjestene har gått hjem, takk for vekkerklokkene som ringer 05:30 for morgenvaktene.
Takk for lukten av kaffe ut på gata, takk for lyslenkene dere henger opp,
takk for at dere ikke gav opp under pandemien.
Takk for vaktlistene, takk for de daglige lederne,
takk for lappen som sier «husk å bestille melk i morgen»,
takk for at dere gidder.
Vi elsker dere.
Vi, som trenger å sitte litt for oss selv en stund. Vi som har noe å tenke på.
Vi som skal møte noen vi ikke helt vet hvordan ser ut, vi som skal skrive ferdig en bachelor,
vi som skal lese en bok, vi som skal skrive en slå-opp-SMS, vi som skal regne på hvor langt vi egentlig er på vei, vi som skal levere selvangivelse.
Vi elsker dere, vi som jobber frilans og ikke har råd til kontor, vi som vil bytte jobb og trenger å surfe litt rundt etter en ny fremtid, vi som er hemmelig forelska i hun som jobber på onsdager.
Vi elsker dere, vi som har krangla, vi som ikke vil hjem helt enda.
Takk for at dere finnes, alle byens rare, fine kafeer.
Takk for at dere gjør byen til en stue, til et sted å leve, og til et hjem.
Takk for kaffen ☕️
